6 måter å virkelig nå dine mål på
Noe av det vi nettopp har godtatt eller lest i selvhjelpsbøker, kommer til nytte. Men mye av det gjør det ikke. Her er mitt utvalg av det som gjør det – mine seks beste tips.
Les dem og ha det beste året – noensinne. Denne artikkelen er basert på Ralph Browns bok “The village that could”.
1. Velg å være kaptein av båten din
Det er den store saken. Det er en forskjell mellom å være kapteinen av båten og båten som vasser gjennom havet. Ta det som en utfordring å ta ansvar for våre egne liv. Det kan være en krevende oppgave, men det er fundamentalt.
Selv om vi ikke kan styre hendelser i våre liv, kan vi kontrollere vår tilnærming til dem. Er du et offer eller den som overlevde?
2. Jobb med din vilje
Det hele handler om glukose.
Glukose er drivstoffet hjernen din trenger, og alt som reduserer glukosenivået ditt, påvirker også viljen. Klart at besluttsomhet er til hjelp, men forskningen viser at å være besatt med et mål ikke er en effektiv strategi. Å bestemme at vi skal føle oss verdige eller glade når vi når våre mål, hjelper ikke heller. Vedlikehold av våre glukosenivåer gjør det.
Om hjernen din arbeider for å følge en diett eller treningsplan, er det glukose. Alt som holder dine glukosenivåer oppe, vedlikeholder viljestyrken din. En sunn diett hjelper selvsagt, men det gjør også tilstrekkelig søvn og regelmessig øvelse.
Noen enkle strategier kan hjelpe oss å vedlikeholde våre lagre av verdifull glukose.
Vi kan planlegge vanskelige bestemmelser til tider når vi er godt matet og avslappet.
Vi kan slå av ikonet som sier oss at en fristende mail akkurat akkurat kommet.
Om vi jobber mot et mål, kan vi ta “skal jeg/skal jeg ikke” problematikken vekk fra bildet. Øvelse? Legg gymutstyr på gulvet slik at du ikke overser det, og sett alarmen langt fra sengen.
3. Utvikle systemer, ikke bare mål
Mål er bra. Systemer er bedre.
De som er best på å nå sine mål, fokuserer på steg som leder til dem. Gjør handlingen nådeløst og du har et system.
Å gå ned 10 kilo i vekt er et mål. Vedlikehold av dietten og trening i gymmen på mandager, onsdager og fredager er et system, selv om vi ikke føler det slik. Bildet av yachten på kjøleskapet uten en aksjonsplan for å nå det er ikke et mål engang. Det er fantasi.
4. Tilpass vekst-tenkemåte
Ikke tro at tenkemåten kan være enten positiv eller negativ.
Carol Dweck, professor i psykologi ved Stanford University, har studert menneskelige tenkemåter i mange år, og hennes funn er kritiske om vi virkelig vil gjøre det inneværende året til det beste noensinne.
Om du har en vekst-tenkemåte, ser du livet som en serie muligheter å lære fra. Du kan bli opprørt når du får et tilbakeslag, men du anser tilbakeslagene som uunngåelige og tror at de ikke definerer deg.
Mennesker med en fast tenkemåte tror at vi er enten talentfulle eller ikke. Nederlag er ikke en trussel til deres identitet som et talentfullt menneske. Det samme gjelder for øvelse, fordi talentfulle mennesker ikke trenger å øve. Resultatene? Mennesker med faste tenkemåter utvikler ikke sine ferdigheter. De er motvillige til å stå overfor store utfordringer. De kan bli knust av nederlag.
En vekst-tenkemåte er et valg. Vi kan velge å gjøre det til vårt fokus, ta imot nye utfordringer, nyte muligheten til å ta lærdom fra nederlag og ignorere hva andre mennesker synes.
5. Utvikle sunn pessimisme
Optimisme har en mørk side.
Det er bra å ha en sans for håp eller selvsikkerhet at vi kan nå våre mål, men altfor mye av det gjør vedkommende mindre spenstige. De kan bli ødelagt når de opplever nederlag.
Balanser din generelle sans for håp at du lykkes med litt sunn pessimisme.
Vil du ha et eksempel?
Forskere har utført en studie av kvinner som ikke trente, men visste at de burde. Halvparten av dem ble påminnet om fordelene ved regelmessig trening. Den andre halvparten ble spurt om å forestille seg hva som kan hindre dem i å jobbe mot målet deres, altså regelmessig trening. Det er pessimisme. Her kommer den viktige biten. Deretter ble de spurt om å komme opp med en strategi i en situasjon der de tenkte “Jeg er for opptatt i dag” eller “Jeg er under for stort press – jeg skal gjøre det i morgen”. Fire måneder senere trente de som brukte noe pessimisme først og så utviklet en strategi, dobbelt så mye som den andre gruppen.
6. Utvikle selvmedfølelse
Du får ikke lese dette tipset i en vanlig selvhjelpsbok.
Altså, folk pleier ikke å like slike alternativer, mer her er det. Når du mislykkes å med beholde din aksjonsplan, snakk til deg selv som en medfølende venn som godtar virkeligheten uten å dømme eller oppfordre deg til å komme tilbake på sporet. Forskerne har vist at det er mye mer effektivt enn selvkritikk, skyld eller skam. Du kan bruke selvmedfølelse med ethvert mål.
To forskere spurte kvinner på diett om å velge en smultring å spise (og gjøre dem delaktige i å spolere målet sitt – gå ned i vekt). De gav halvparten av dem en medfølende beskjed: “Alle hengir noen ganger… Jeg synes ikke det er en grunn til å føle seg skyldig på grunn av det.” Etterpå inviterte de alle testpersonene til å “testsmake” godteri. De som fikk medfølende beskjeden, spiste betraktelig mindre av det enn dem som ikke hørte den.
Hvorfor bruke opp bra hjernedrivstoff med selvkritikk, skyld eller skam? Godta bortfallet og insister på at du kommer tilbake på sporet. Det er ikke noe mykt rundt det.
Når du leser hva forskerne kommer opp med, er det lett å tro at det er “sunn fornuft” bare. Det er fellen.
Få mennesker kan liste beviste teknikkene om du spør dem. Færre gjør best bruk av dem – og fokuserer på sine liv, tar hver anledning for å komme i gang med handling.
Om forfatteren: Ralph Brown er en taler, trener og skribent om vitenskapen av suksess. Hans treningsselskap, Skillset New Zealand, spesialiserer seg på ferdighetene som gjør mennesker mer effektive på jobb. Les hans ebok “The Village That Could” på bookboon.com.