rest

Intellektuelle Øvelser Stimulerer Hjernen. Konseptet om at man må stresse hjernen med nye intellektuelle utfordringer for å styrke intellektuell kapasitet er godt tatt imot av både opplyste individer og lærde. Å legge press på seg selv til å lære, f.eks. nye ferdigheter og språk har blitt sammenlignet med å trene opp musklene på et treningsstudio. Det stemmer at IQ har en sammenheng med nivå av utdannelse, som kan brukes som bevis for at intelligens ikke er en rigid evne men heller noe som kan utvikles ved at man bruker hjernen. 

 
Videre, utrolig fleksibilitet i hjernen har blitt demonstrert også hos voksne, man er aldri for gammel til å lære noe nytt. Allikevel, intellektuelle øvelser er ikke nok i seg selv, siden nylige vitenskapelige studier har vist at hjernekapasitet utvikles i hvileperioden som etterfølger den intellektuelle øvelsen.

 

Sov på det så du får utbytte av stimuliene

I lys av funn fra kognitiv nevrovitenskap, virker den gamle visdommen “å sove på det» når man står opp imot vanskelige problemer enda smartere enn det som en gang var antatt å være riktig. Nylig forskning har sett på effektene av søvn på å lære relevante ferdigheter og materialer.

Det som er enda mer overraskende er at søvn har blitt vist å forsterke sannsynligheten for å oppnå nye innsikter i forhold til en oppgave man har vært engasjert i. Bevis tyder på at forskjellige stadier av søvn er viktig for forskjellige aspekter av læring (for en rapport, se Stickgold R Sleep-dependent memory consolidation. Nature 437, 1272-1278, 2005. doi:10.1038/nature04286).

 

Langsiktig stress er skadelig for hjernen

I tillegg til å få en god natts søvn i løpet av pågående intellektuell stimulering, må man unngå langsiktig stress for å realisere sitt fulle intellektuelle potensiale. Kortsiktig stress er ofte en viktig komponent for motivasjon og utholdenhet som hjelper til med å nå viktige mål i livet, på jobb, og også i vår innsats for å oppnå intellektuell utvikling. I kontrast, har langsiktig stress en veldig ødeleggende effekt på hjernen. For eksempel, hippokampus, strukturen som lagrer nye minner, vises betydelig reduserte nivåer av nevrogenese og volumtap når den er eksponert for kronisk stress (for en omtale av kronisk stress på hjernen, se Lupien SJ et al. 2009 Nature Reviews Neuroscience vol. 10, 434-445). I lys av disse vitenskapelige funnene, virker den bibelske visdommen om å «hvile den syvende dagen» som et godt råd hvis man ønsker å styrke intelligensen sin – eller til og med forbli på det samme nivået. Oppsummert, å studere hardt balansert med ordentlig hvile holder nøkkelen til intellektuell vekst.

 

Hvis du ønsker å finne ut mer om dine kognitive evner eller hvis du studerer vitenskap, last ned gratis eBoken Introduction to Cognitive Neuroscience av Liro Jääskeläinen.

Du er kanskje også interessert i å lese Liros artikkel Cognitive Neuroscience: Understanding the neural basis of the human mind.

 
Om forfatteren: Liro P. Jääskeläinen fikk sin Ph.D. i 1995 ved Department of Psychology, University of Helsinki, Finland. I dag er han kognitiv hjerneforsker ved the Brain and Mind Laboratory hos Department of Biomedical Engineering og Computational Science i Aalto University School of Science, Espoo, Finland. Før han startet hos Aalto University, jobbet Dr. Jääskeläinen som en post-doctoral fellow ved University of Helsinki og som en instruktør i radiologi ved Harvard Medical School og Massachusetts General Hospital, Boston, USA.

 
[bookboon-recommendations id=»5a72ddd6-4dbe-4e46-8a26-9fe900e5c28d» title=»Du vil kanskje også like disse bøkene…”]